Da Hedmark og Oppland Gardistforening inviterte tidligere Forsvarssjef Harald Sunde som taler ved april-markeringen på Lundehøgda, ble en ny ide unnfanget over en kaffekopp. Sunde lurte på om foreningen var interessert i en krigshistorisk vandring på Lundehøgda. Sunde er nemlig født og oppvokst nettopp der hvor kampene raste. Riktig nok er han født noen år etter de dramatiske krigsdagene, men historien den kan han i detalj. I dag har han enda til bygget seg et flott hjem på samme sted.

28.september 2014 stilte 35 personer opp til denne vandringen. Og det ble så mye mer enn bare en vandring. Allerede ved starten på Vea ble vandringen krydret med krigshistoriske gjenstander, flere av de faktisk fra selve slaget. Fra Vea gikk turen opp mot Herberg hvor 4. Gardekompani lå i stilling, vi var innom stillingen på Kjos som gardesersjant Kronen så godt befestet, før vi satte kursen mot Herberg-skaret. På veien opp stoppet vi opp og la ned blomster på et av minnesmerke mange av oss ikke kjente til. Oppe i lia over riksvegen står det en liten, men dramatisk påminnelse om krigens grusomheter. At soldater mister livet i en krig, er dessverre et faktum. Men, i 1940 som i dag er det ikke en del av spillereglene at sivile liv kan ofres. I disse dramatiske krigsdagene rundt Lundehøgda ble sivile myrdet uten grunn. Ved nettopp dette minnesmerket ble 5 sivile regelrett skutt, hvorav en på mirakuløs måte overlevde.  Etter ord til ettertanke, var det en stille forsamling som la ned blomster. Turen gikk videre opp mot Herberg-skaret, og plutselig dukket en rekke nye historiske effekter opp. Skytevåpen (plomberte selvsagt) fra krigen, endatil hjelmer fra gardist,engelskmann og tysker fra slaget. Værgudene smilte til gamle gardister den 28.september, som værgudene ofte gjør. Så rastepausen ble tatt på stubber ute i marka. Og Sunde øste av sin detaljkunnskap, godt dramatisert med nye effekter.Colt, Luger, tyske håndgranater. Det hele ble så levende fortalt at vi nesten følte vi var med i en film om slaget. Fra å kjenne historien fra tavla i Smestad-svingen og bøker om HMKG, kom den historiske virkeligheten tett på når vi etterpå midt i skogen ble vist en minnetavle med inskripsjonen: «SETT BAJONETTENE PÅ MINE NORSKE GUTTER ROPTE KAPTEIN SIGVART PRAN UNDER MOTANGREPET MOT DE TYSKE AVDELINGER HER PÅ LUNDEHØGA. PÅ DENNE HAUGEN FALT LØYTNANT SVEN HOLMSEN».  På nytt seg alvoret i 1940 innover oss når 35 mennesker hedrer de falne med blomster og ett minutts stillhet i skogen ovenfor Mjøsa.  Holmsen var dessverre ikke alene om å sette livet til her oppe, og de gardister som falt fortjener også sitt minnesmerke. Hedmark og Oppland Gardistforening vil sammen med lokalhistorielaget forsøke å få til nettopp dette.  Etter 4 timer i frisk høstluft, hadde vi blitt godt kjent med dette dramatiske avsnittet fra krigshistorien samtidig som vi hadde lært å kjenne nok en side av den tidligere Forsvarssjefen; en brennende engasjert historiker som vi gjerne hører og ser igjen.