Mer enn 30 år har gått siden jeg ruslet ut av leirvakta på Huseby. En skulle tro man hadde fått nok etter 12 måneder i uniform. Likevel føltes det som om det ikke bare kunne slutte der og da. Riktignok hadde jeg og en av mine fortsatt nærmeste venner dratt i gang Oppland Gardistforening, men det føltes fortsatt vemodig å forlate Gardeleiren. Derfor var det fint å ha en gardistforening som bindeledd til avdelingen. Med meg i vervet har jeg med meg en rekke gode og nærme gardevenner, folk jeg aldri hadde lært å kjenne uten gjennom HMKG, venner blant så vel gardister som befal. Gode venner har jeg også fått i Oppland, Hedmark, Oslo, Telemark, Buskerud, Sarpsborg, Halden, Vestfold og ikke minst i Sverige og Danmark. Venner jeg ikke ville ha fått uten noen måneder i sort. Hvilke andre avdelinger kan gi deg et slikt nettverk?
Jeg har også fått møte kongelige i Norge, Danmark og til og med Albania som har hatt genuin interesse for Norges Gardistforbund. Kanskje ikke så rart at de er interessert, for NGF er på sett og vis ”Garden bak Garden” for å låne et dansk uttrykk.
Gjennom NGF har jeg også blitt enda bedre kjent med historien bak HMKG. Jeg er overbevist om at den sterke gardekultur vi ser i dag, er en flott og direkte videreføring av det gardister i 1856 stod for.
Alle nyvalgte Presidenter må jo ha et program. Så jeg våger meg utpå med tre programerklæringer. Først og fremst ønsker jeg meg flere medlemmer i forbundet. Dette kan være gjennom flere medlemmer i våre etablerte lokalforeninger, eller også gjennom noe vi har lært av danskene; Årgangsforeninger. Vi burde ha vært 2000 medlemmer, men 1500 kan være et greit mål. Så ønsker jeg meg et aktivt og involverende styrearbeid hvor vårt viktigste spørsmål vil være hva vi kan gjøre for Garden, og ikke omvendt. Og til slutt ser jeg for meg en skikkelig markering av vårt 50 års jubileum i 2013. Jeg har nettopp kommet tilbake fra 100 års feiringen av De Danske Garderforeninger. Noe lignende i norsk målestokk ville være flott!

Med Gardehilsen:

Anders Bredesen